Dagene på Vg1 Elektro er ganske ulike. Noen dager er det mest praksis andre mest teori, det er en fin blanding. Torsdager er det for eksempel sju timer praksis og en time teori.

 - Hvorfor valgte dere å gå Elektrofag, spør vi Julie og Torje.

Julie: Egentlig hadde jeg lyst til å gå Helse- og oppvekst. Men så hadde jeg ikke så lyst til å jobbe i barnehage, slik mange gjør etterpå. Jeg liker godt å jobbe med hendene og ønsket meg et variert arbeid. En annen grunn er at jeg ville tjene mer enn søsteren min. Jeg kunne godt tenkte meg å jobbe i Nordsjøen.

Torje: Jeg har hatt lyst til å gå elektrolinja helt siden 8. klasse. Og heldigvis ble det sånn. Jeg liker meg veldig godt her.

Julies planer er å ta fagbrev og etterpå ingeniørutdannelse. Det samme tenker Torje, men han har ikke helt bestemt seg for å ta ingeniørutdannelsen. Han får se hva det blir til.

Dette skoleåret søkte ca 180 elever til 75 plasser på Vg1 Elektrofag. Årets elever hadde derfor et bra karaktersnitt fra ungdomsskolen for å komme inn. Mye tyder på at elevene trives på skolen, det er lite fravær og få dropouts, sier lærer Søvik Hanssen (bildet). Elevene er veldig forskjellige, men det er viktig med egenskaper som nøyaktighet, godt håndlag og en god serviceinnstilling. Det er også en fordel med en god matteforståelse.

Etter Vg1 Elektrofag har elevene tre valg på Vg2. De kan velge enten Automatisering, Data og elektronikk eller Elenergi. Torje tror han skal velge Elenergi, Julie vil velge Elenergi eller Automatisering.

Etter videregående blir de fleste enten elektrikere, automatiserere eller dataelektronikere. Og arbeidsstedet er ofte bedrift, som regel privat sektor. Men faget byr på mange muligheter og ulike typer videreutdanninger.

Elevene er ikke ute i praksis første året, men i Vg2 og Vg3 er det praksisperioder. Det byr ikke på problemer å skaffe praksisplasser til elevene.