Skolens historie

Kvadraturen videregående skole har en historie helt tilbake til 1812 med stolte tradisjoner fra yrkesfagene. Siden den gang har skolen endret seg i flere omganger når det gjelder størrelse og innhold fram mot dagens form og struktur.

I dag er Kvadraturen videregående skole en stor kombinert videregående skole med over 1100 elever som kan tilby et mangfold av utdanningstilbud.

Fra Fvn onsdag 28 september 1977

Kvadraturen videregående skole – en skolehistorisk oversikt

Oversikten er laget av Kari Repstad

Kvadraturen videregående skole er en skole som har endret seg mye siden starten i 1812. Endringene har skjedd i tråd med samfunnsutviklingen og samfunnets behov for kunnskaper og ferdigheter. Også de sentrale skolereformene har bidratt til å forandre skolestruktur og innhold i undervisningen.  

 

Her kommer en oversikt over skolens utvikling. Det har skjedd mye siden 1812, og det tas forbehold om at noe kan være uteglemt.

1812  Søndagsskole for håndverkere

1850  Tegneskolen ble opprettet med bokføring og konstruksjonstegning som supplement til den opprinnelige Søndagsskolen

1879  Skolen skiftet navn til Teknisk Aftenskole.  I begynnelsen var skolen bare for menn, men i 1886 søkte 16 kvinner på skolen. Lærlingeskolens grunnleggelse regnes også fra 1879.

1936 For- og fagskolen for mekanikk ble lagt til skolen

1937  Første bil- og motorkurs blir opprettet på skolen

1945 Yrkesskoleloven trer i kraft

1947 Nye kurs kommer til: Sveisefag, tømrere, rørleggere, elektrofag og kjole- og draktsømfag tilbys nå

1948 Skolen får navnet Kristiansand yrkesskoler etter at verkstedskole og lærlingeskole blir slått sammen.

1954 Skolen får eget bygg

1963 Yrkesskolens 2. byggetrinn er fullført   

Flere linjer som legges til Kristiansand yrkesskoler:

1965 Linje for settere og trykkere. Nedlagt i 1974

1967 Grunnkurs i svakstrøm

1969 VK1 og VK2 Radio- og TV-linje

1971 Husholdningsfag – forløper til Helse- og sosialfag

1971 Husstellfag med redusert pensum

1971 Kjemi- og prosessfag, tannlegeassistenter

1971 Fagskole – Linje for husbygging og en anleggslinje

1976  Opplæringsloven ble vedtatt. Den erstattet Yrkesskoleloven og Gymnasloven og skapte noen endringer i skoletilbudet. Blant annet ble 2-årige kombinerte grunnkurs med yrkesfag og allmenne fag opprettet på Kristiansand yrkesskole

1976 Skolen får en blokk til – blokken mot Elvegata – kalt blokk B

1976  Skolebiblioteket ble opprettet

1977   Avdeling av yrkesskolen ble opprettet i Kristiansand Kretsfengsel. Avdelingen hadde tilbud om alle fag i ungdomsskolen og fag fra videregående skole

1979 Innføringsklasse for fremmedspråklige elever

1985 Husmorskolen ble en del av Kristiansand yrkesskoler

1986 Spesialpedagogisk enhet fra Krossen skole overføres til Kristiansand yrkesskoler Den fikk lokaler i Kronprinsens gate (Den gamle husmorskolen) Avdelingen ble kalt Paviljongen

1986 Datateknisk linje opprettet

1989 Ressurssenteret opprettes. Her satses det på datateknologi og kursvirksomhet.

1990 Fagskolen ble flyttet fra Kristiansand yrkesskole til Kristiansand tekniske skole og Østre Strandgate.

1990 Kristiansand yrkesskole bytter navn til Kvadraturen videregående skole

1991 Skolen engasjerer seg i internasjonalt samarbeid gjennom EU-programmene programmene Comenius og Leonardo, som gav økonomisk støtte.

1994 Reform 94

1995 Eg videregående skole (hjelpepleierutdanning) blir overført til Kvadraturen videregående skole

1995 Linje for taksidermister (utstopping av dyr) opprettes og eksisterer i noen få år.

1996 2-årig grunnkurs med kjemi-prosess og husstell blir lagt ned

1996 Linje for Kjole- og drakt blir lagt ned

1999/2000 VK1 IKT-linje legges til skolen

2000 Fra år 2000 har skolen allmennfaglige påbygningskurs (3. påbygg – allmennfag)

2003 Skolen flytter inn i nye lokaler for blokkene D, E, F og G. Nybyggene er koblet sammen med blokk B som kom i 1976.  

2003 Skolebiblioteket ble omgjort til studieverksted. (SIV)

2003 Fagskolen blir igjen en del av Kvadraturen videregående skole med følgende linjer:

Maskinteknikk, bilteknikk, bygg, anlegg, elkraft – automasjon og nautisk – skipsteknisk drift

2003 Skolen heter nå Kvadraturen skolesenter

2006 Kunnskapsløftet innføres

2009 Fag forsvinner: Hotell og næringsfag, formgivningsfag, trearbeidsfag, tekniske byggfag og byggfag flyttes til nye Tangen videregående skole.

2009  Deler av hverdagslivstreningen og helse- og oppvekstfag ble flyttet til Kristiansand Katedralskole Gimle sammen med barne- og ungdomsarbeiderfaget

2014 Idrettsfag får nå en sentral plass i skolen

2020 Fagskolen flytter ut og blir en del av Fagskolen i Agder. Fengselsundervisningen flyttes til Mandal videregående skole, da Mandal fengsel åpner der. Eksamenskontoret flyttes til Fylkeshuset. Skolen blir da en rendyrket videregående skole og går tilbake til navnet Kvadraturen videregående skole

2021 Kvadraturen videregående skole tilbyr følgende studieprogrammer og utdanningstilbud:

Elektrofag, helse - og oppvekstfag, idrettsfag, påbygning til studiekompetansestudieforberedende m/elektro, studieforberedende med helse, teknologi og industrifag. hverdagslivstrening

Kilder:

Knut Aasen, tidligere rektor ved Kvadraturen videregående skole

Festskrift: Fra esse til computer. Kristiansand yrkesskoler 50 år (1936 – 1986)

 Kari Repstad og Odd Bue: Fra søndagsskole til demonstrasjonsskole

Christianssands Byselskab, Årsskrift, nr. 11, 2002

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvadraturen_videreg%C3%A5ende_skole

Fædrelandsvennen, 9.september, 2014

https://www.nsd.no/polsys/data/filer/aarsmeldinger/AN_2002_35601.pdf

https://kvadraturen.vgs.no/skolen-var/om-skolen/fn-skole/

Kvadraturen videregående skole: Skolens guidehefter

Begynnelsen

Søndagsskole for håndverkere

I 1812 ble det startet en søndagsskole for håndverkere i Kristiansand. Det skulle bli begynnelsen på det som i dag heter Kvadraturen videregående skole.

Elevene måtte møte på søndag ettermiddag fordi de om hverdagene jobbet fra klokka 06.00 til 20.00 om sommeren og fra 06.00 til 21.00 om vinteren.

Fagene var tegning, regning, skriving, geografi og fedrelandets historie.

Noen av lærerne ble hentet fra Katedralskolen, en kom fra Kirkens borgerskole.

Til å begynne med fikk ikke lærerne lønn, men de fikk ros. I Ukeavisen, oktober 1813, stod det: «den avholdte eksamen i Søndagsskolen gjorde ære på lærernes flid og elevenes fremgang.»

Det var byens borgere som betalte for at skolen skulle komme i gang

Tegneskolen

I 1852 ville Håndverkerforeningen i Kristiansand ha flere fag inn i skolen enn de som ble undervist i på Søndagsskolen. Den innførte derfor fagene bokføring og konstruksjonstegning. Skolen ble nå kalt Tegneskolen.

Tegneskolen ble så en del av Teknisk aftenskole. Den ble startet 1879. Skolen var treårig og hadde undervisning seks kvelder i uka fra kl. 19.00 til 21.00.

Fagene skulle være nyttige, og de endret seg i samsvar med den tekniske utviklingen i samfunnet. Skolen gav teoretisk undervisning, bedriftene gav den praktiske undervisningen.

Johan Keyser Frølich (1858-1927)

Johan Keyser Frølich var utdannet maskiningeniør i Kristiania og i Tyskland.

Han var bestyrer og tegnelærer på Kristiansand Tekniske Aftenskole fra 1881 og fram til han døde i 1927. Keyser Frølich var også tegnelærer ved Underoffiserskolen og på Kristiansand Katedralskole. 

Johan Keyser Frølich arbeidet blant som arkitekt ved siden av skolevirksomheten. Han tegnet mange store bygg i Kristiansand. Etter den store bybrannen i 1892 måtte deler av byen bygges opp igjen. Her var Keyser Frølich en sentral pådriver for at byen skulle bygges opp med i murhus i stedet for trebygninger.  Johan Keyser Frølich tegnet blant annet: Kasernen, Odd Fellow- losjen, Sjømannshjemmet, Kristiansands Mølle og Klubben.

Kristiansand yrkesskole

I 1940 ble Yrkesskoleloven vedtatt av Stortinget.

I 1941/42 ble det opprettet en fast yrkesskole i Kristiansand, og den gamle tekniske aftenskolen ble en del av den nye yrkesskolen.

Nå kom det nye kurs til. Det ble satt opp mekanikerkurs, smedkurs, kurs for rørleggere og kurs i sveising.

Skolen leide lokaler flere steder, blant annet i Kongens gate skole, i Marvika, og i Hesteskofabrikken som lå nede ved Otra.  Etter krigen holdt skolen til i brakker som stod igjen etter tyskerne i Retranchementet (Tresse).

Yrkesskolen og krigen (1940-45)

Det var vanskelig å drive skolen under krigen, men på tross av det fikk elevene undervisning. For eksempel overtok mekanikerne Håkon Tønnesen og Harry Olsen undervisningen da faglærer i bilmekanikk Johnny Bjørge ble arrestert av tyskerne. Skolens styrer Jon Gustavsen ble arrestert og sendt til Tyskland i 1943. Medlemmene i skolens styre, Chr. Stephansen og sekretær Salvesen, ble arrestert i 1944 og sendt til Grini fangeleir.

Da tyskerne oppgav okkupasjonen og reiste, stod det igjen mye materiell etter dem, og yrkesskolen fikk overta maskiner og verktøy.

Elevlaget FERRO

Elevlaget Ferro ble stiftet 20.januar 1944. Kan hende var laget et resultat av det var få aktiviteter for ungdom under den tyske okkupasjonen og at skolen derfor ønsket å sette i gang noe som kunne engasjere lærere og elever.

En av aktivitetene i elevlaget var FERRO-REVYEN. Den ble spilt første gang i 1945 i byens teater fordi skolens eget lokale, Hesteskofabrikken, populært kalt Rønna, var for dårlig. Tekstforfatterne var noen av byens kjente tekstforfattere, og musikken ble spilt av Finn Ralph Andersen og Kurt Hammersmark

 

En skole i stadig endring                                                                                 

Kari Repstad

I 2002 skrev Odd Bue og jeg på oppdrag fra Kristiansands Byselskap et sammendrag av Kvadraturen videregående skoles historie fram til år 2002.

Den kan du lese HER. (PDF, 7 MB) 

Denne teksten under her tar deler av skolens historie videre, men det gjenstår mye før historien er ført helt fram til 2022.

Internasjonalisering har fått mye plass fordi forfatteren her, Kari Repstad, hadde i mange år ansvar for skolens internasjonaliseringsarbeid sammen med Odd Bue.

Tidligere rektor ved skolen, Knut Aasen har kommet med mange innspill til historien.

Noe om skolen på 2000-tallet

Kvadraturen videregående skole er en viktig del av Kristiansands historie. Ikke bare dekker skolen et helt kvartal i sentrum, men her har også en stor del av byen og distriktets håndverkere helt fra oppstarten i 1812 fått sin utdanning.

Tilbudet ved Kvadraturen videregående skole har i årenes løp endret seg mye. Nye studieprogrammer og klasser har kommet til, mens andre blitt lagt ned eller er blitt flyttet til andre skoler. Endringene har kommet i takt med samfunnets og næringslivets utvikling og behov.

Skolens målsetting, slik den finnes i skoleguiden for 2002/ 2003, avspeiler en skole som ønsker å være aktuell og følge med i samfunnets utvikling og peker framover mot dagens motto: Her er - og blir du noe.

2002/2003:

Kvadraturen videregående skole skal være:

  • En skole som tar vare på den enkelte avdelings egenart, men som samtidig er preget av et sterkt fellesskap på alle plan.
  • En skole som et tverrkulturelt møtested.
  • En skole som ønsker å legge til rette for alle grupper på en mest mulig integrerende og omsorgsfull måte.
  • En skole som oppfordrer elevene til å være aktive, informasjonssøkende og til å ta ansvar for egen læring.
  • En skole som gir mulighet til å ta vare på yrkestradisjoner, men som i stor grad åpner for nye undervisningsmetoder. Skolen ønsker å satse på helhet i utdannelsen gjennom ferdighetstrening, kunnskapssøking, yrkesretting, prosjektarbeid, temaundervisning, tverrfaglighet, IKT og bruk av ulike medier.
  • En skole som oppfordrer til samarbeid både lærere og elever imellom.
  • En skole som åpner seg mot både lokalsamfunn og mot internasjonale kontakter.
  • En skole som gir elevene muligheter til å utvikle både de kreative og sosiale evnene ved siden av de faglige.

Selve undervisningen har også gjennomgått forandringer. Den har endret seg i takt med det de nasjonale planene har lagt opp til: Reform 94, Kunnskapsløftet 2006 og Fagfornyelsen 2020 vektlegger ulike sider ved undervisningen. Prosjektarbeid, yrkesretting, internasjonalisering, dybdelæring, tverrfaglighet og livsmestring er stikkord for arbeid som ble tatt inn i skolen gjennom disse skolereformene. Hver reform har tilført skolen og undervisningen noe nytt og til tider ganske utfordrende.

Skolen har lange yrkesfaglige tradisjoner å ta vare på. Etter hvert kom også allmennfaglige tradisjoner som skulle følges opp etter at skolen var blitt en kombinert skole på nittitallet. To-årig grunnkurs, kombinasjon av yrkesfag og allmenne fag, ble opprettet ved skolen i 1976 innen husstell-fag og kjemi-prosessfag. Når så kursene fikk en påbygning, fikk elevene studiekompetanse. Studiekompetansen førte til at Kvadraturen og fikk elever som var rødruss ved siden av den yrkesfaglige svartrussen.

I 2022 har ikke skolen linjer med bare studiespesialisering lenger, men skolen har fortsatt flere klasser med påbygg-elever.  Og skolen har mange klasser der studiespesialisering kombineres med yrkesfag. I tillegg har skolen seks klasser på 3 årig idrettsfaglig linje med studiekompetanse.

Helt fra Lov om videregående opplæring kom i 1976, ble matematikk, fysikk/kjemi og språkfag sett på som yrkesrettede fag i yrkesskolene.  I Reform 94 ble yrkesretting av allmennfagene et satsningsområde, og tverrfaglig undervisning og yrkesretting av allmennfagene ble vektlagt i mange deler av undervisningen på skolen. Dette er undervisningsmåter som fremdeles i varetas i skolen, ikke minst gjennom Fagfornyelsen 2020. 

Nybygg og endringer

 

I 2003 stod det nye bygget på Kvadraturen videregående skole ferdig. Da var de tre gamle rosa og karakteristiske blokkene mot Kronprinsens gate revet, og et nytt fire etasjers bygg hadde reist seg på tomta. Deler av skolegården var borte, og de gamle byggene var nå bundet sammen med det nye gjennom en lang gang. Skolen hadde fått ny kantine der både elever og lærere kunne kjøpe mat. Elevene fra klassene med tilrettelagt undervisning hadde et lite matutsalg i tredje etasje som «konkurrerte» med den store kantina.  I tillegg var skillet mellom elevkantine og lærerrom bare en bevegelig glassvegg som av og til var i bruk, dermed var avstanden mellom elever og lærere minimal. Det var i seg selv et signal om at det skulle være tette bånd mellom elever og lærere.

Nærmere 300 millioner var brukt på fornyelsen av skolen.

Rektor Bård Mæsel ville se skolen ferdig før han gikk av med pensjon i 2004 og overlot rektorstolen til Eva Bergh. Da hadde han vært på skolen siden 1965 og hadde vært både faglærer i elektrofag, inspektør og rektor.

Skolen han forlot, hadde mange elever og den tilbød undervisning i disse studieretningene: Allmenne fag, elektrofag. helse- og sosialfag, kjemi- og prosessfag og mekaniske fag. I tillegg hadde skolen en egen avdeling for tilrettelagt undervisning.

I forkant av innflyttingen i nye lokaler i 2003 hadde skolen overført alle klasser innen hotell- og næringsmiddelfag, formgivningsfag, trearbeidsfag, tekniske byggfag og byggfag til nye Tangen videregående skole.

I tillegg hadde Fagskolen (igjen) blitt en del av Kvadraturen i 2003 og flyttet inn i de nye lokalene mot Rådhusgata. Fagskolen tilbød en 2-årig videreutdanning for fagarbeidere, som når den er gjennomført også gir generell studiekompetanse.

Fagskoletilbudet inneholdt linjer for: Maskinteknikk, bilteknikk, husbygg / anlegg, elkraft/ automasjon og nautisk /skipsteknisk drift. 

Med Fagskolen som en del av virksomheten ble det navnebytte. Skolen skulle nå hete
Kvadraturen Skolesenter. Skolen fikk også ny logo og motto: Her er - og blir du noe.

 

Mottoet var et klart uttrykk for skolens syn på elevene og ikke minst på den utdanninga som skolen gav, særlig innenfor yrkesfagene. Elevene skulle være i sentrum. 

Eva Bergh var rektor på Kvadraturen skolesenter, fra 2004 og fram til januar 2006 da Knut Aasen overtok. Knut Aasen var så skolens rektor fram til april 2014, da han søkte og ble rektor ved Kristiansand Katedralskole Gimle.

I Eva Berghs tid ble lederavdelingen på skolen pusset opp og rådgiverne fikk en ny samlet avdeling.

«Her er - og blir du noe» var som nevnt skolens motto, og både Eva Bergh og Knut Aasen var som rektorer opptatt av å ha elevene i sentrum. De skulle møtes med respekt, og unødvendige konfrontasjoner skulle unngås. Verdighet og respekt skulle gjennomsyre skolen, ikke minst når det gjaldt omtale av yrkesfagene. Det ble viktig å oppvurdere yrkesfagene og framheve at de gav god kompetanse i seg selv. De skulle ikke bare være et steg på veien mot studiekompetanse. Av og til førte innføringen av 3. påbygningsår til at studiekompetanse ble målet også for yrkesfagelevene og at yrkesutdanningen kom i bakgrunnen.  Dette var Knut Aasen og Eva Bergh opptatt av å gjøre noe med.

Grønt flagg-skole 2001

 

Som den første av de videregående skolene i Norge ble Kvadraturen videregående skole sertifisert for grønt flagg våren 2001. Det betydde at den var en miljøskole. Prosjektet som førte til grønt flagg ble kalt: Det sitter i veggene», og bestod av flere deler:
1. Beregning av solinnfall

2. Værstasjon

3. Måling av inne- og utetemperaturer                                                  

4. Utredning om pedagogikk og miljø

5. Kalking av Grunnevann

Nytenkning

Kvadraturen skolesenter ble sett på som en «framoverlent skole» Den fulgte med på nytenking og endringer både når det gjaldt oppbygning og undervisning. Skolen fikk for eksempel som en av de første i Kristiansand, et studieverksted (SIV) med bibliotek, leseplasser, plasser med datamaskiner og grupperom som elevene kunne bestille og sitte og arbeide i. Grunntanken bak verkstedet var at elevene skulle søke kunnskap og selv være aktive i læreprosessen.

Inspirasjonen til verkstedet ble hentet i Stavanger da en gruppe lærere i 2001 dro på besøk til skolene Bergeland, Sola og Godalen for å se hvordan de hadde løst utfordringen med studieverksted.

Etter hvert endret undervisningen seg i retning av mer bruk av IKT, og behovet for bibliotektjenester ble mindre. I 2019 ble verkstedet omorganisert til å bli et senter for studier og et sted der elevene kan søke råd og veiledning, i tillegg inneholder senteret en liten bokavdeling.

Elevene fikk tidlig tilgang til Itslearning, en kommunikasjons- og læringsplattform som skulle brukes i skolen, og elevene fikk egne datamaskiner.    

Et annet eksempel på nytenkning var organiseringen av kroppsøvingsfaget. Vanligvis var det læreren som bestemte hva elevene skulle gjøre, men nå kunne elvene selv velge mellom tre ulike aktiviteter etter en oppsatt plan. De valgte for tre uker av gangen. Kroppsøvingslærerne la til rette for aktiviteter på mange plasser utenfor selve skolen, for eksempel Svømmehallen eller Baneheia. Opplegget ble godt tatt imot av elevene. Dette ble en del av det nasjonale differensierings-prosjektet.

Elevene må ivaretas

Skolelege og helsesøster har hatt faste besøkstider. I tillegg hadde skolen et mobbe- og konfliktløsningsteam som en del av et Anti-mobbeprosjekt. Bjørn Erik Tobiassen og Øystein Karlsen var ansvarlige for denne virksomheten.

I denne sammenhengen må smed og sosiallærer Rolf Hageland nevnes. Han var ansatt på skolen i 37 år. I 2014 var han blitt pensjonist, og fikk tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt arbeid for ungdom på skolen, i fengselet og ellers i byen. «Alle ungdommer trenger en vegg. Jeg har vært veggen for mange som ikke har hatt andre. Og jeg er ikke til å rikke.» Sitatet stammer fra et intervju i Fædrelandsvennen, 9.september 2006 og Rolf Hageland ble nok oppfattet slik av både elever og kolleger.  

I 2005 fikk skolen en egen YOU-tjeneste, en egen yrkes -og utdanningsveiledning knyttet til Studieverkstedet. Selv om studieverkstedet ble omorganisert i 2019 eksisterer YOU-tjenesten ennå.

Skolens lærere, administrasjon og elever ble knyttet nærmere sammen gjennom Servicetorget som stod ferdig samtidig med at innflyttingen i det nye bygget. Servicetorget ble etter hvert skolens knutepunkt. Her kunne elever henvende seg og få både hjelp og informasjon. Også det at skillet mellom personalrommet for lærere og elevkantina ble mindre synlig bidro til tettere kontakt mellom lærere og elever.

Samarbeid

Med utgangspunkt i tanken om at lærere og elever skulle samarbeide om læringsarbeidet vokste tanken om teamarbeid fram. Det var særlig Odd Bue og Knut Aasen som utformet ideen om teamarbeidet. Teamtanken besto i at fire og fire klasser ble lagt parallelt i fag, for eksempel samfunnsfag. Lærerne i disse klassene utgjorde et team og kunne dele elevene i grupper ut fra elevenes ønske om undervisningsmåte. Elevene kunne velge mellom forelesning i klasse, samarbeidslæring, eller gruppearbeid.

En av gruppene valgte samarbeidslæring som arbeidsform gjennom hele året. Samarbeidslæring, Co-operative learning, er en arbeidsmåte der elevene samarbeider om oppgavene. Elevene trenes i å samarbeide to og to, så økes gruppestørrelsen etter hvert slik at hele klassen samarbeider til slutt. Målet er å bygge elevenes kunnskaper og sosiale ferdigheter gjennom hele skoleåret.   Lærer forteller at elevene opplevdes som engasjerte og glade fordi de hadde fått velge en arbeidsmåte som passet dem. Til eksamen fikk de gå opp i par, og de imponerte sensor med kunnskaper og samspillet dem imellom. 

Den andre teammodellen gikk på at flere klasser ble koblet til et team av lærere med ulike fag. Her hadde samme matematikklærer alle elevene i matematikk, mens norsklærer hadde alle elevene i norsk, osv. Styrken i dette var at lærerne samarbeidet på tvers av fag om de samme elevene hele året gjennom.

Det var åpenbare fordeler og ulemper med begge modellene. Den siste, tverrfaglig samarbeid om kjente elever, fikk størst gjennomslag.

Mer bruk av PC

I 2006 kom skolereformen Kunnskapsløftet. Da hadde skolen allerede tjuvstartet med et eget forsøk med nye arbeidsformer i noen klasser. Elevene hadde fått egne PCer og egne arbeidsplasser, og en prøvde ut nye arbeidsmåter som for eksempel det før nevnte teamarbeidet. Elevene fikk nå faste avskjermede arbeidsplasser der de arbeidet mer og mindre selvstendig, avbrutt av forelesninger, gjennomganger og oppsummeringer. Disse foregikk i en annen del av rommet der elevene satt på stoler uten pult foran, men med et lite skrivebrett på armlenet. Når det var gruppearbeid, men også for individuelt arbeid, var studieverkstedet alternativt/ supplerende lokale. Målet var at elevene skulle bli mer aktive i undervisningssituasjonen.

Internasjonalt samarbeid

På begynnelsen av 1990-tallet blåste en internasjonaliseringsvind over norske skoler. Kanskje bidro rivning av muren mellom øst og vest i Tyskland til noe av det. Nysgjerrighet og vilje til å bidra til demokratisering og åpenhet slo også inn i skolen. Norske skolemyndigheter gjorde det mulig økonomisk å være med på å samarbeide med andre land gjennom de økonomiske programmene Sokrates og Leonardo. Her kunne skolene søke om økonomisk støtte til elev- og lærerutveksling, og det var mange som søkte om støtte.

Kvadraturen videregående skole var en av skolene i Agder som ble med på denne utviklingen. Skolen satset på internasjonalt skolesamarbeid for å gi lærere og elever nye kunnskaper og erfaringer utenfor egen skole og eget land. Å lære og å bruke engelsk språk var en målsetting, å treffe andre elever med en annen kulturell bakgrunn var en annen. En tenkte seg også at lærerne kunne få inspirasjon til å tenke nytt om undervisning.

Fortellingen om skolens internasjonaliseringsarbeid

Voc-net var betegnelsen på Kvadraturen videregående skoles yrkesfaglige samarbeid mellom skoler i ni land: Tsjekkia, Hellas, Slovakia, Sverige, Italia, Frankrike, England og Namibia.

Historien om Kvadraturens internasjonaliseringsarbeid viser hvordan skolene og lærerne arbeidet og skapte kontakter. Velvilje og økonomisk støtte fra ledelsen og mulighetene for å søke midler fra internasjonaliseringsprogrammene Sokrates og Leonardo var viktige. Historien begynner på 1990-tallet og strekker seg et godt stykke ut på 2000-tallet.

I 1990 satte rektor Bård Mæsel ned en arbeidsgruppe som skulle se på skolens utvikling framover. Gruppa bestod av Odd Bue, Tove Brunborg, Liv May Nilsen, Øyvind Grov og Kari Repstad. Arbeidet var ubetalt, men gruppa ønsket seg en tur som takk for arbeidet. I Danmark hadde de startet opp med rimelige bussturer for pensjonister. Noen av turene gikk til Praha. Det var økonomisk overkommelig, og gruppa dro sammen med 25 pensjonister fra Hirtshals gjennom Tyskland til Praha høsten 1991.

Allerede før avreise hadde ideen om å finne en skole som Kvadraturen kunne samarbeide med kommet opp etter forslag fra Odd Bue. En telefon til en skole som var blitt anbefalt gav resultat, og vi fikk et møte med rektor på skolen. Sammen med ham var han som snart skulle overta som ny rektor, Jiri Valenta. Han var interessert i samarbeid og vi gjorde en foreløpig avtale med ham om at vi skulle holde kontakt. Viktige samarbeidspartnere på Stredni Prumyslova Skole Na Trebesine var Lucy Latzelova, Tanja Kubikova og Vlasta Krejcova.

Vlasta arbeidet ved skolens filmstudio, noe som skulle vise seg å være veldig viktig for framtidige prosjekter.  Ett av prosjektene var å lage en film om skolehverdagen i Hellas, Tsjekkia og Norge.

For at samarbeidet skulle kunne gjennomføres var det viktig at flere var med på arbeidet, og i 1992 drog en gruppe lærere og rektor Bård Mæsel i spissen til Stredni Prumyslova Skola i Praha. Her skrev rektorene under på en samarbeidsavtale. Den avtalen skulle føre til elevbesøk, lærerutvekslinger, og flere elevprosjekter i mange år framover.

I 1994 dro en klasse fra Kvadraturen på skolebesøk til skolen i Praha. Asbjørn Tønnessen kjørte bussen gjennom Europa. For mange elever ble det et spennende og også tøft møte med en annen kultur der blant annet den økonomiske situasjonen var helt annerledes enn den norske. Levestandarden var lavere og elevene i Praha kunne mindre engelsk enn Kvadraturen-elevene. Programmet som var lagt opp, gav elevene en mengde kunnskaper om Europas historie og ikke minst om jødenes historie i Øst-Europa fordi Praha hadde en jødisk befolkning før andre verdenskrig, og vi besøkte den jødiske bydelen.

Samarbeidet med skolen i Praha besto i flere år av både elev- og lærerbesøk. Besøkene gikk begge veier. Det var viktig å hente kunnskap og inspirasjon hos hverandre, både gjennom deltakelse i undervisning og gjennom samtaler og erfaringsutveksling. Lucy Latzelova kom til Kvadraturen og var gjestelærer i engelsk i tre uker, mens Kari Repstad var gjestelærer i Praha i flere uker.

 Samarbeidet avstedkom ganske mange prosjekter. Ett som må nevnes er et teknisk tegning-prosjekt. Dette var et prosjekt knyttet til arbeidslivet ved at en klasse tekniske tegnere i Kristiansand skulle samarbeide med en gruppe elever i Praha om å utvikle en del til en maskin på en fabrikk i Tsjekkia. Prosjektet ble gjennomført og delen satt i produksjon på en fabrikk.

I 1995 var Kvadraturen klar for å utvide sitt internasjonale samarbeid. Samtidig ble det i Sokrates- og Leonardo programmene oppfordret til at skolene skulle skaffe seg kontakter i utkantene av Europa.  Kari Repstad besøkte Høgskolen i Agders studiesenter Metochi på Lesvos i Hellas. Lesvos ligger langt øst og langt sør i Europa, og dermed var det en mulighet for å skaffe samarbeidsmidler hvis Kvadraturen samarbeidet med en skole på øya. Gjennom Haakon Smedsvig Hanssen, lærer ved Høgskolen i Agder, fikk Kari kontakt med rektor på den yrkesfaglige skolen i Kalloni. De møttes ved fontenen på torget i den lille byen Kalloni, og litt overrasket svarte rektor Argiris Keramtizis ved den, ja til samarbeid, uten å nøle og uten å vite hva han og skolen gikk til. Internasjonale prosjekter var nok mer vanlig i Norge enn i Hellas på det tidspunktet.

Møtet ved fontenen i den lille byen Kalloni ble starten på et samarbeid som etter hvert omfattet mange skoler i Europa og Afrika..

Samarbeidet fikk også mye å si for Høgskolen i Agder, senere Universitetet i Agder. Kvadraturens kontakter i Kalloni ble trofaste støttespillere for studiesenteret Metochi som Universitetet i Agder  har på øya Lesvos i Hellas.

Første besøk etter at samarbeidet var avtalt bestod i at Jan Erik Drangsholt fra Vest Agder fylkeskommune og Odd Bue og Kari Repstad fra Kvadraturen dro til Kalloni på Lesvos 8. mars 1995. Vi møtte rektor ved gymnasiet, lærere og ordføreren i byen. Vi var enige om å på til gjensidige besøk og samarbeid. 

Three schools, one world

Et av prosjektene som skulle gjennomføres, var at elevene fra tre klasser på skolene i Hellas, Tsjekkia og Norge skulle skrive dagbok på engelsk, en bestemt dag i november. Deretter ble det laget hefter med alle bidragene som alle skolene fikk tilsendt.

Bidragene fra hvert land skulle så lages om til filmmanuskript med tittelen Tommy`s Ordinary Day. Hvert bidrag skulle spilles inn med hjelp av folkene på filmstudioet i Praha. Tanken var å vise likheter og forskjeller i skolehverdagen og i kulturene som elevene levde i.

Filmene ble spilt inn i på de ulike stedene, og til slutt reiste to elever sammen med lærere fra Kvadraturen til Praha for å være med å redigere filmene til en film.

Priser

Kvadraturen sendte det ferdige resultatet til den internasjonale skolefilmfestivalen i Grado i Italia, og der fikk filmen 2. premie.

Deretter ble filmen etter oppfordring fra FN-sambandet i Agder, til UNESCO som så belønnet samarbeidsprosjektet med Unescos fredspris, PEACE PILLAR AWARD, for skoler i året 2002. Prisen ble overlevert til skolen av utdanningsminister Kristin Clemet i Kristiansand i 2002.

NTB skrev følgende:

Yrkesfagelever ved Kvadraturen videregående skole mottar prisen Peace Pillar Award for et prosjekt om interkulturell læring. Som en del av engelskundervisningen har elevene produsert videoen «Three schools one world» i samarbeid med elever i Tsjekkia og Hellas. Filmen viser en vanlig dag i livet til en elev. Den norske filmen ble også prisbelønt på festivalen «Under twenty Video Film Festival» i Italia 2000.

Utvidelse av det internasjonale arbeidet

Kvadraturen satset mye på internasjonalisering på 1990-tallet, og arbeidet ble utvidet til å gjelde flere skoler og flere land.  En del av kontaktene ble opprettet ved at skolen i Praha hadde noen kontakter blant annet i Slovakia og Italia, og etter hvert fikk vi også kontakt med en skole i Frankrike. Vi så at alle skolene til sammen utgjorde et nettverk av skoler med yrkesfag som fellesnevner. Vi bestemte derfor at det skulle kalles VOC-NET (Vocational network). Samarbeidet begynte så å gå på kryss og tvers mellom skolene. Vi hadde et møte i Praha der lærere fra alle skolene, åtte til sammen, deltok. Det var interessant å se at på tross av kulturelle forskjeller og forskjellige skoletradisjoner, var målet det samme: Å gi best mulig undervisning til elevene.

Avdelingsleder Odd Bue hadde mange tanker om internasjonalisering, og en av tankene var at det måtte være mulig å sende en klasse til England et skoleår. Da ville elevene få mye språkkunnskap og nye faglige og kulturelle kunnskaper. En gruppe elektroelever ville være ideelle, mente han. Kari og Odd dro på rekognosering. Først til York, så til Warwick og Southhampton for så å ende opp i Bournemouth. Her var College of Bournemouth and Poole interessert I samarbeid.

Elevenes første skoleår ble sett på som vellykket og kontakten til Bournemouth var så bra at også lærerne på helse - og sosialfag ville gjøre noe tilsvarende. De fikk derfor til å inngå en avtale med et aldershjem som ville ta mot elever i praksis. Elevene fikk strålende tilbakemeldinger for sin jobb der.

Elektroelever fra Kvadraturen gikk på skole i England flere år på rad. 

Namibia

Den samarbeidspartneren som var lengst borte, var en videregående skole i Namibia, Okahandja Upper Secondary School.  Kontakten ble knyttet ved hjelp av tidligere rådmann i Kristiansand, Erling Valvik. Han hadde hatt et opphold i Namibia og var ivrig etter å få til et skolesamarbeid. Fra Kvadraturen ble Gunvor Andresen, Dag Johannesen og Kari Grostøl ansvarlige for utvekslingen. En gang hadde vi besøk av lærere og elever fra Namibia, og to ganger dro elever og lærere fra Kvadraturen på besøk. Det var spennende turer med mange utfordringer. Skolene var ulike og forventningene til samarbeidet var svært forskjellige. I tillegg var det forventet fra NORAD som bidro med midler, at begge skolene skulle delta på lik fot. Dette viste seg å være vanskelig fordi den økonomiske situasjonen i Namibia og Norge var svært ulik. 

Sverige

Siste kontakt ble opprettet av Avdeling for Helsefag ved Kvadraturen. De opprettet kontakt med en helsefagskole, Ellwynska skolan i Katrineholm i Sverige. Gjensidige elevbesøk og erfaringsutveksling mellom lærere sto på agendaen.

Ut på 2000-tallet kom signalene fra Fylkeskommunen om at internasjonalisering ikke var høyt prioritert, og det ble vanskeligere å få økonomisk støtte, og litt etter litt tok det aktive internasjonale samarbeidet slutt. Andre medvirkende årsaker til at det ble mindre interesse for arbeidet med internasjonalisering var nok at søknadsprosessene var arbeidskrevende og ikke minst at ungdommens nye reisevaner bidro til mindre interesse for skoleturer. Internasjonalisering ble drevet på siden av det vanlige skolearbeidet og i lengden var det krevende for dem som drev arbeidet på frivillig basis. Lærere fikk andre oppgaver, og noen som hadde drevet internasjonaliseringa. Blant annet gikk Kari Repstad som hadde ledet internasjonaliseringsarbeidet sammen med Odd Bue, en periode ut av Kvadraturen for å ha en stilling i Vest Agder Fylkeskommune. Deretter fikk hun en stilling som universitetslektor ved Universitetet i Agder. Odd Bue fikk andre arbeidsoppgaver, men fortsatte med internasjonalisering i fengselsundervisningen.

Skolen i Praha fortsatte en stund med samarbeid med en italiensk skole, men også i Praha og i Kalloni ble det mindre internasjonalisering. Det som står igjen, er gode minner for lærerne og forhåpentligvis mange og gode erfaringer og kunnskaper for elevene.

Selv om Voc-net la ned arbeidet fortsatte skolen med internasjonalt arbeid:

Baltikum og Russland

Jan Erik Ryen og Anne Sofie Wågønes tok med seg elever og lærere til land i Baltikum og Russland.

Seinere stiftet de Neva-Tours, et reiseselskap som var helt uavhengig av skolen.

Tyskland

Samarbeidet med Bugenhagen i Tyskland ble startet for midler fra Leonardoprogrammet. Målet her var å utveksle ideer og erfaringer i arbeidet med elever som fikk tilrettelagt undervisning.

Andre deltakerland i samarbeidet var England, Østerrike og Norge

Learning Islands

Et samarbeidsprosjekt om undervisningsmetoder der målet er at elevene skal vurdere seg selv og andrei undervisningsprosessen. Deltakerland: England, Østerrike og Norge.

Kenya

Siden 2008 har Kvadraturen Skolesenter i Kristiansand deltatt i et samarbeid med Elkem Solar sammen med Kisumu Polytechnic i Kisumu i Kenya og bistandsorganisasjonen Arc-aid.

Sentralt i samarbeidet er kompetansebygging innenfor planlegging, oppsett og drift av solcelleanlegg i Kenya og i Norge. Skolene har deltatt med elevgrupper som har utført prosjektene med materiell forsynt av Elkem Solar. Dette inngikk i et forskningsprosjekt knyttet til den nye teknologien for utvikling av solceller på Elkem. I Kenya ble de montert like under ekvator og holdbarhet og effekt kunne sammenliknes med våre hjemlige forhold.

Fengselsundervisningen og internasjonalt samarbeid.

Kvadraturen hadde i mange år hatt ansvaret for fengselsundervisningen i Kristiansand. En svært viktig person i dette arbeidet var i mange år Rolf Hageland. Etter hvert ble det satset mye på undervisningen i fengslet.

Internasjonaliseringsbølgen i skolen traff også fengselsundervisningen. Kristiansand samarbeidet tett med Bergen fengsel som hadde hovedansvaret for denne type undervisning i Norge, og her ble det oppfordret til internasjonalt samarbeid. Kristiansand opprettet kontakt med fengsler i Irland og i Bulgaria.

FIT Flexibility In prison Teaching ble navnet på fengselsprosjektet.

Odd Bue var en av drivkreftene bak utviklingen i fengslet og i arbeidet med internasjonalisering. Han var også ansvarlig for å søke midler i internasjonale programmer som Grundtvig. I 2002 beskriver han i et intervju tanken bak internasjonaliseringsarbeidet. Målet var å utveksle kunnskap og erfaringer og å komme fram til en mer fleksibel undervisningsform for elever i fengsel:

Samarbeid over murane

«Undervisning i fengsla stiller krav til fleksible opplegg. For kva slags tilbod skal ein gje elevar som berre er der på korte opphald? Kvadraturen vidaregåande skule i Kristiansand har ansvar for fengselsundervisninga i Noreg. Og dei har funne ei løysing på utfordringa. Dei fleste i fengselet sit i varetekt og er der berre i kort tid. Men ofte kjem dei att. Difor utvikla avdelingsleiar Odd Bue ved Kvadraturen og dei andre fengselslærarane eit modulsystem for undervisinga. I det systemet kan dei innsette ta ein liten del om gongen, til dømes matematikk for ungdomsskulen, og få det godkjent med standpunktkarakter. No går dei vidare med løysinga, med støtte frå Grundtvigprogrammet. – Vi har teke med oss modulsystemet inn i eit samarbeid med eit fengsel i Bulgaria og eit i Nord-Irland, seier Bue. Målet er både å styrkja kontakten med institusjonar som driv med meir skuleprega fengselsundervisning, men òg å utvikla modular til bruk i opplæringa. Innhaldet i modulane vil verta stoff om undervisning og undervisningsmetodar, med vekt på individ meir enn system. – Dette er starten på noko som kan verta stort, meiner Bue. Utfordringane er mange, både i samarbeidet og fagleg. Til dømes er dette det fyrste prosjektet for opplæring i fengsel som er starta opp i Bulgaria, og røyndomen til partneren der er ein heilt annan enn den norske. Bue har vore på partnerbesøk, og seier: – Eg ville heller vore innsett i Noreg enn lærar i Bulgaria.» Link til årsmelding SIU - 2002. 

Deltakere i det internasjonale fengselsprosjektet var: Fengselsundervisning i Kristiansand, Lovech i Bulgaria og HMP MAGABERRY i Belfast, Nord- Irland.

FN-skole

Internasjonaliseringsarbeidet ved skolen førte til kontakt med FN-sambandet, og Kvadraturen videregående ble en av FN-sambandets medlemsskoler. Det ble inngått en avtale om dette i 2015. Det innebærer blant annet å gi skolens elever aktuell og engasjerende undervisning om FN og internasjonale spørsmål.

Skolen har deltatt i FN-rollespill i Byhallen der temaet konfliktløsning har vært på dagsorden. Hver høst arrangerer skolen internasjonal uke med bl.a. innsamling av penger til hjelpearbeid, foredrag og visning av FN-film og mat fra mange land, laget av skolens elever.

 

 

 

 

 

 

 

Kvadraturen videregående skole og lærebøker

Skolen hadde mange lærebokforfattere på 1990 og 2000-tallet. Det var nok et resultat av at skolens lærere deltok aktivt i læreplanarbeid og skoleutvikling både lokalt og sentralt. Dermed ble de lagt merke til og bedt om å bidra med å skrive lærebøker.  Lærerne inspirerte også hverandre, og skoleledelsen var positiv til at lærerne deltok aktivt i utviklingsarbeid utenfor skolen.

Her en liste over noen av dem som skrev lærebøker:

  • Odd Bue: Tall i arbeid og Elektromatematikk
  • Mette Haraldsen, Kari Repstad og Kjell Kristiansen: Norsk for yrkesfagene
  • Mette Haraldsen og Kari Repstad: Samfunnslære for yrkesfagene
  • Mette Haraldsen og Stein Dillevik: Nettopp norsk
  • Mette Haraldsen: Fokus
  • Carsten Andersen/ Carsten Rislå: Arbeidshefte for Lillelab. Basisforlaget
  • Odd Haugstad: Les mer og Klasseledelse
  • Guri Eidheim: Helse
  • Knut Aasen: Artskunnskap og økologi
  • Ole Mauseth: Prepareringsteknikk, Utstillingsteknikk
  • Håkon Dahlen: Dyreanatomi
  • Tone Rudi Olsen og Ninian Miller: Hands on, Engelsk for yrkesfagene
  • Eva Merete Hornnes: Kommunikasjon for IT- driftsfag og IT.1
  • Lars Strøm: CD-spillere
  • Bente Vetland Torkildsen: Oppvekst
  • Kari Repstad: Yrkesretting av fellesfagene
  • Snarveien til Photoshop CS3/CS6  Extended : Eva M.Hornes/Hilde O. Mykland 
  • Analogteknikk oppgaver. Edmund Svanes
  • Småsignal forsterkere Lavfrekvens. Edmund Svanes
  • Radio kommunikasjon . Edmund Svanes
  • Arbeidsbok i elektroteknikk. Carsten Andersen/Karsten Rislå
  • Effektforsterkere. Edmund Svanes
  • Kraftforsyninger. Edmund Svanes
  • Høyfrekvens teknikk. Edmund Svanes

Kunsten

Mange av skolens fellesrom og korridorer hadde fram til 2003 vært «skoleaktige» og nokså triste.

Med ombygginga kom kunsten inn i skolen. Den overordnede ideen for kunsten var: «Visuell støy», urban og moderne utsmykking som arbeider med arkitekturen, både eksisterende og ny, samt forsterker det myldrende og ungdommelige miljøet med positiv energi.»

Kunstnerne som bidro med ulike kunstverk var: Inge Pedersen, Turid Uldal, Tina Mareen Buddeberg, Tormod Ropstad, Eva Kun, Eirik Gjedrem, Kristian Sunde, Sidsel Jørgensen og Lise Schønberg.

Kunstnerne og kunsten ble presentert i et eget hefte i 2004.

Fra før hadde skolen et stort relieff i tre laget av kunstneren Gunnar Torvund (1948- 2019).

Relieffet har tittelen Møte med livet. Det passer fint på en yrkesfaglig skole at konditorlærlingen og kunstneren Gunnar Torvund pryder en av veggene.

Tidslinje og bilder

Skolens historie har ikke alltid blitt framhevet like godt. I 2018 synliggjorde en av skolens ansatte, Marit Back Ugland, skolens historie gjennom å lage en tidslinje på en av veggene i kantina, fra 1812 og fram til i dag. Hun brukte fotografier som illustrasjon.

Pensjonistforening

Skolen har en gruppe aktive pensjonister som er opptatt av skolen. De møtes et par ganger i semesteret. Pensjonistforeningen ble opprettet i 2014 etter initiativ av Tove Brunborg og Kari Morvik.

Museumsgruppa

I 2018 tok rektor Morten Torkildsen initiativ til at skolens gamle bøker og gjenstander skulle tas vare på. Noen av pensjonistene sa seg villige «å gå i kjelleren» og rydde de gamle tingene. Målet med arbeidet er å ta vare på noe av skolens historie og å synliggjøre den gjennom små utstillinger.

Skolen i 2021 

I 2021 er Kvadraturen videregående skole en stor kombinert videregående skole med over 1100 elever som kan tilby et mangfold av utdanningstilbud innen yrkesfag og studiespesialiserende utdanningsløp.   

Til slutt tar vi med skolens egenpresentasjon slik det lå på Internett i 2021

«På yrkesfag har skolen mange ulike utdanningstilbud innen helse- og oppvekstfag, elektrofag samt teknologi- og industrifag. Her er hovedmodellen to år i skole og to år i lære. Utdanningsprogrammene fører frem til de sertifikater og fagbrev som kreves for å arbeide innenfor disse fagene, innen ett mangfold av yrker. Og for elever som ønsker å få generell studiekompetanse har skolen tilbud om påbygg.

Skolen tilbyr også studieforberedende med helse og studieforberedende med elektro for de som ønsker en praktisk ingeniørutdanning eller helsefaglig høyere utdanning. Det treårige løpet gir deg studiekompetanse til høyskole og universitet med fordypning i teknologifag eller helsefag. Opptak i VG1 sikrer 3-årig utdanning. Det er også mulig å gå idrettsfag som er en aktiv vei mot studiekompetanse.

Kvadraturen VGs tilbyr følgende studieprogrammer: 

Elektrofaghelse - og oppvekstfag, idrettsfagpåbygning til studiekompetanse,  studieforberedende m/elektrostudieforberedende med helseteknologi og industrifaghverdagslivstrening

Skolenes ledelse

I en historisk oversikt er det naturlig å ta med hvem som har ledet skolen fra år 2000 og framover. De har selvsagt satt sitt preg på skolen gjennom ulike satsningsområder.

Rektorer ved Kvadraturen videregående skole:

1988 – 2004: Bård Mæsel

2004 – 2006: Eva Bergh    

2006 – 2014: Knut Aasen

2014 -   Morten Torkelsen

 

Kilder:

Festskrift: Fra esse til computer. Kristiansand yrkesskoler 50 år (1936 – 1986)

 Kari Repstad og Odd Bue: Fra søndagsskole til demonstrasjonsskole

Christianssands Byselskab, Årsskrift, nr. 11, 2002

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvadraturen_videreg%C3%A5ende_skole

Fædrelandsvennen, 9.september, 2014

https://www.nsd.no/polsys/data/filer/aarsmeldinger/AN_2002_35601.pdf

https://kvadraturen.vgs.no/skolen-var/om-skolen/fn-skole/

Kvadraturen videregående skole: Skolens guidehefter

Til toppen